Riktig intensitetsstyring for hjertepasienter

RIKTIG INTENSITETSSTYRING FOR HJERTEPASIENTER forside

Svaret på dette finnes i det siste nummeret av «Preventive Cardiology» (Vol. 21 Issue 12): Programming exercise intensity in patients on beta-blocker treatment: the importance of choosing an appropriate method.

Dette er et viktig tema fordi intensiteten på trening bestemmer effekten av treningen, og jo høyere intensitet dess bedre effekt, men til et vist punkt. Mange hjertepasienter bruker betablokker som senker minuttvolumet og hjertets evne til å pumpe, og studien omfavner disse og sammenligner denne gruppen med personer uten betablokker.

I studien testet de 102 pasienter behandlet med betablokker og 39 pasienter som ikke brukte betablokker. Pasientene gjorde en individualisert kondisjonstest på sykkel eller tredemølle med registrering av oksygenopptak og puls. Samtlige var koblet til kontinuerlig EKG, og blodtrykksmålinger hvert 3. minutt ble tatt underveis.

For å finne riktig treningsintensitet bruker de i overenstemmelse med andre studier vinduet mellom ventilatorisk terskel 1 (VT1) også kalt den aerobe terskel, og ventilatoriske terskel 2 (VT2) også kalt den anaerobe terskel som referanse for riktig intensitetssone. Under VT1 blir beskrevet som intensitet med lite effekt og over VT2 som intensitet med forøkt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og metabolske endringer med uønskede effekter.

I studien ble forhåndsbestemte prosentandeler av makspuls for den enkelte (HFpeak) og Karvonen formula brukt for å finne disse verdienes sammenheng med VT1 og VT2.

Følgende variabler ble satt opp mot VT1 og VT2: HF75%(Hjertefrekvens: 75% av maks), HF80%, HF85%, HFKarv0,6, HFKarv0,7 og HFKarv0,8. Forskjellen mellom HF(%) og HFKarv(%) er at HF(%) kun tar hensyn til makspuls. HFKarv tar i tillegg hensyn til hvilepulsen og hjertefrekvensreserven, altså makspuls minus hvilepuls. Med HFKarv0,7 som ønsket intensitet blir pulsen man skal trene med: hvilepuls + 70% av hjertefrekvensreserven. Så, dersom du har hvilepuls 60 og makspuls 200 får du en hjertefrekvensreserve på 200-60 = 140, med 70% av dette: 140 x 0,7 = 98. HFKarv0,7 blir altså: 60+98 = 158.

Disse forhåndbestemte variablene ble matchet opp mot hjertefrekvens for VT1 og VT2, og da så man hvor mange som lå under VT1, i mellom VT1 og VT2 og andel over VT2. Se tabell under:

Behandlet med Beta-blokker Ikke behandlet med Betablokker
Parameter ≥HFVT1 ≥HFVT2 ≥HFVT1 ≥HFVT2
HF75%

47,1

<0,1

53,8

0

HF80%

75,5

<0,1

89,7

0

HF85%

95,1

27,5

97,4

7,7

HFKarv0,6

86,3

3,9

79,5

2,6

HFKarv0,7

99,0

27,5

92,3

10,3

HFKarv0,8

100

49,0

97,4

33,3

 

For at man skal kunne generalisere et funn, så forfatterne på andelen som oversteg VT1 (gunstig) i sammenheng med andelen som oversteg VT2 (ugunstig). Se avmerking av anbefalingene i blått. Dette gir samtidig et bilde på variasjonen i populasjonen, og aktualiserer hvorfor individuell testing kan være viktig, nettopp for å unngå at du ikke er et avvik, og dermed ikke hører innunder de generaliserte funnene.

Konklusjonen var at pasienter med garanti for maks effekt og sikkerhet ble anbefalt å trene på HFKarv0,7 eller HF85% for de på betablokker, og HFKarv0,6 eller HF80% for de uten betablokker.

Siden puls er svært individuelt knyttet opp mot følt anstrengelse anbefales det derfor å gjøre en måling av ens egen fysiske kapasitet med kalkulering av VT1 og VT2, for å finne treningssonen tilpasset deg. Dette gjøres ved å ta en test av maksimalt oksygenopptak (VO2peak).

En slik test gjør vi i Bedre Hjerter, ta gjerne kontakt for spørsmål om intensitetsstyring eller dersom du ønsker å gjennomføre en individualisert kondisjonstest med måling av oksygenopptak for å finne din VT1 og VT2.

Referanse:

Diaz-Buschmann I, Villelabeitia J K, Jose C M og Aquino R S (2013) Programming exercise intensity in patients on beta-blocker treatment: the importance of choosing an appropriate method, Eur J of Preventive Cardiology, Vol. 21 (12) s. 1474-1480