Mer info om testing

Stresstesting har vært brukt i over 60 år for å provosere og identifisere nedsatt blodsirkulasjon til hjertet. De siste årene har bruksområdet blitt utvidet. Fysisk belastningstest betegnes som arbeids-EKG (AEKG), belastnings-EKG, arbeidsbelastningstest, cardiopulmonary exercise test (CPX) og ergospirometri.

CPX før igangsetting av trening bør tilbys alle med koronarsykdom, men dette er ikke et absolutt krav. Før CPX må pasienten vurderes med hensyn til absolutte og relative kontraindikasjoner. Hensikten med CPX er blant annet å klarere hjertepasienten for trening med et utvalg måleinstrumenter. Målingene anvendes i klinikk som en del av risikostratifisering, diagnostisering og funksjonsvurdering. I denne studien blir testen brukt som klarering for HIIT, og for å evaluere endring av fysisk kapasitet før og etter HIIT. Pasientene får en tilbakemelding på status på egen form og en pekepinn på hva som venter av fysiske anstrengelser. Som fysioterapeut og instruktør får jeg vite hvilket fysisk nivå pasientene holder og om det er noen av pasientene som reagerer med en unormal respons på høyintensiv belastning. Under vil jeg gå inn på noen av testens fordeler, absolutte og relative kontraindikasjoner for CPX, testprotokoller og CPX variable.

Den funksjonelle statusen, eller prestasjonsevnen, kan eksempelvis knyttes til dagliglivets aktivitetsnivå, og vil derfor for pasienten være en betydningsfull variabel å evaluere. Den måles i grad av tålt belastning over tid. På sykkel oppgis belastningen i watt og på tredemølle i stigningsprosent og fart. En viktig influerende faktor på prestasjonsevnen er arbeidsøkonomi. Den er avhengig av tidligere erfaring med testmetoden og koordinasjonsevne. Derfor vil man ved å ta flere tester på baseline bedre kunne tolke endringer i valgte utfallsmål som årsak i bedring i arbeidsøkonomi eller økt fysisk kapasitet.

Trening er forbundet med en rekke kroppslige reaksjoner som for en med koronarsykdom kan virke ubehagelig. Kortpusthet, hjertebank og fornemmelser i brystkassen kan både indikere en iskemisk tilstand eller være en normal kroppslig respons på det arbeidet som gjøres. CPX i trygge omgivelser og tilbakemelding om at alt ser bra ut i tillegg til å føle dette på kroppen, kan hjelpe mot psykologiske barrierer mot HIIT. Den kroppslige følelsen setter en standard for hva som anses som normalt og vil således fungere som en referanse når symptomer som avviker fra dette inntreffer.

På samme måte som evaluering av en intervensjon i et forskningsprosjekt er nyttig, er evaluering av objektive data før og etter et rehabiliteringsopplegg like viktig. Dette gir kunnskap om hvilke fysiske forbedringer som skjer som følge av trening, og kan måles blant annet av oksygenopptak. Å ta i bruk flere evaluerende utfallsmål med utfyllende egenskaper for hverandre er bedre for å forklare det fysiske utbyttet pasienten har hatt etter en treningsintervensjon. Den objektive evalueringen bør settes i sammenheng med pasientens subjektive opplevelse.

VO2max

Maksimalt oksygenkapasitet (VO2peak) regnes som gullstandarden på fysisk kapasitet (Fletcher et al., 2013), og anses for å være det beste målet på kardiovaskulær fitness og treningskapasitet for koronarpasienter. Verdien er direkte knyttet til den metabolic equivalent (MET), hvor 1 MET tilsvarer 3,5 milliliter (ml) per kilogram (kg) per minutt (min). 1 MET forbedring er korrelert med 20 prosent reduksjon i mortalitet, helt opp til 28-51 prosent reduksjon i dødelige kardiale episoder, og 17-29 prosent reduksjon i ikke-fatale kardiale episoder. Lavere verdi av VO2peak er assosiert med høyere risiko, og den prediktive endringen av VO2peak må derfor vurderes i forhold til verdien på fra baseline. En endring på 1 ml/kg/min kan derfor utgjøre en klinisk viktig forskjell for personer dersom den fysiske kapasiteten er lav nok.

Formelen for maksimalt oksygenopptak utledes ved Fick equation: VO2 = Q x a-vO2diff, og bestemmes av to mekanismer: (1) Et forøkt minuttvolum (Q); og (2) forøkt ekstrahering av det tilgjengelige oksygenet (> a-vO2diff, a = arterielt blod, v = venøst blod). Den arteriovenøse differansen bygger på musklenes evne til å ta opp nødvendig mengde med oksygen fra transportmolekylet hemoglobin som fraktes rundt i arteriene til arbeidende muskulatur. Ved mindre arbeid ekstraheres mindre oksygen ut fra blodbanen og ved større arbeid tas en høyere andel av oksygen ut. Evnen til å ta opp oksygen fra muskulaturen er trenbar, i likhet med hjertets SV. HFmax er genetisk og aldersbestemt og lar seg ikke trene opp, men hvilepulsen synker med stigende form. I tillegg til lavere hvilepuls, vil HF synke på samme arbeid dersom muskulaturen blir mer effektiv med å ekstrahere oksygen og ved økning av SV.