pasientinformasjon

Koronarsykdom

Denne presentasjonen av koronarsykdom begrenses til patogenesen av aterosklerose og den mest vanlige inndelingen av koronarsykdom. Presentasjonen vil derfor ikke gi det fullstendige bildet, men tilstrekkelig for å få et innblikk i sykdommen.

Mekanismer bak koronarsykdom

Ateroseklerose er hovedårsaken til kransåresykdom. Dette er en kronisk inflammatorisk tilstand som typisk gir symptomer etter 40 års alder, men som er identifisert hos personer helt ned i 12 års alder. Prosessen skjer typisk i arterier med et visst blodtrykk, som i koronararteriene eller i aorta. Den medfører en innsnevring av lumen og derfor en trangere passasje for blodstrømmen til myokard. Dette kan oppleves som anginasmerter. Grunnen til at slike plakk dannes skyldes opptak og lagring av en spesiell type kolesterol (oksidert LDL), som setter igang inflammatoriske reaksjoner som fører til et større opptak og forøkt lagring av dette oksiderte LDL-et. I tillegg stimuleres det til vekst av glatt muskulatur og bindevev, som bidrar til ytterligere innsnevring.

Dannelsen av dette plakket kan føre til at en et svakt punkt i deler av plakkets hinne kan rupturere, typisk der hvor det er størst friksjonskrefter mellom plakket og blodet. Dette fører til at trombogene (blodlevrende) substanser lekker ut i blodet og danner en trombe. Denne tromben kan gi akutt infarkt ved å følge blodstrømmen til årer med mindre lumen og fullstendig tette gjennomstrømningen av blod til arbeidende myokard. Uten blod vil muskelcellene dø, og da handler det om å redde flesteparten av dem. Dette kan gjøres med trombeoppløsende medisiner (trombolyse), eller ved å gå inn med et kateter og åpne passasjen med en ballong.

Les mer om sykdommer og symptomer på LHL.no

Angina pectoris og ustabil angina pectoris

Stabil koronarsyndrom (stabil angina pectoris) og akutt koronarsyndrom (ustabil angina, hjerteinfarkt uten ST-elevasjon og hjerteinfarkt med ST-elevasjon) er betegnet som syndromer og typiske følgetilstander av aterosklerose og plakkruptur.

Stabil angina er et klinisk syndrom hvor det foreligger en innsnevring av kransarteriene som kan gi symptomer ved anstrengelser. Symptomene er typisk ubehag som smerte, trykk eller press i bryst, kjeve, skuldre, eller armer. Vanligvis er anstrengelse eller emosjonelt stress utløsende årsaker, og symptomene går over i hvile eller etter bruk av nitroglycerin. Ved diagnostisering av typisk stabil angina oppfylles tre karakteristika: 1. Retrosternalt ubehag/smerte med karakteristisk kvalitet og varighet; 2. Utløses av anstrengelse eller emosjonelt stress; eller 3. Lindres av hvile og/eller nitroglycerin. Ved atypisk eller trolig angina oppfylles to av nevnte tre karakteristika. Oppfylles ett av tre er det antageligvis ikke-kardialt.

Akutt koronarsyndrom er en felles betegnelse for forskjellige akutte kliniske tilstander som i utgangspunktet er komplikasjoner til aterosklerotisk koronarsykdom med et felles patofysiologisk substrat». Akutt koronarsyndrom omhandler ustabil angina, hjerteinfarkt uten ST-elevasjon og hjerteinfarkt med ST-elevasjon (se mer under «EKG». Det er tre typiske symptomer på ustabil angina: (1) anginasmerter i hvile; (2) nyoppstått kraftig angina i løpet av siste to måneder; eller (3) økende intensitet, varighet og/eller frekvens av anginasmertene.

Les mer om sykdommer og symptomer på LHL.no

EKG og inndeling av Hjerteinfarkt

Elektrokardiogram (EKG) er sentral i diagnostisering av ulike variasjoner av infarkt. Avhenging av type infarkt og tiden fra infarktets hendelse til pasienten blir koblet opp med EKG, kan verdifull informasjon trekkes ut som supplement til andre kliniske manifestasjoner, og som helhet igangsette adekvat behandling. Flere av pasientbeskrivelsene i resultatkapittelet beskriver funn fra EKG, og derfor er kunnskap om sentrale begreper innenfor EKG aktuelt å ta med.

ST-segmentet er definert i et elektrokardiogram (EKG). Dette segmentet uttrykker repolariseringen av venstre ventrikkel, som er forberedelsesfasen før neste ventrikkelkontraksjon. Ved et infarkt kan ST segmentet enten være elevert eller ikke. Dette skiller et ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) fra et non-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Ved STEMI har man en vedvarende ST-elevasjon > 1mm over 20 minutter. Her har man vanligvis en total koronar okklusjon. Den okkluderende tromen vil ved STEMI bli stabilisert med fibrin. Påvente av resultater av myokardskademarkører før revaskulariserende behandling er ikke nødvendig ved et STEMI infarkt.

Funn på EKG som ny ST-depresjon og fravær av ST-elevasjon, funn av biomarkører som troponin, og et klinisk symptombilde på infarkt, diagnostiseres som NSTEMI. Ustabil angina og NSTEMI differensieres med grad av iskemi og funn av biomarkører som indikerer begynnende nekrose i myokard. Gjøres ingen funn av biomarkørene, har pasienten sannsynligvis ustabil angina.

Les mer om sykdommer og symptomer på LHL.no

Risikofaktorer

For at man bedre skal kunne danne seg et bilde av de inkluderte koronarpasientene med hensyn til de risikofaktorer som kan ha vært den utløsende årsak for deres koronarsykdom er det sentralt å forstå risikofaktorene for koronarsykdom.

Selmer et al. utviklet en risikomodell tilpasset risikonivået og dødelighetsnivået i Norge idag. I beregningen av tiårsrisikoen for aterosklerotisk hjerte- og karsykdom kombinerer den risikofaktorene kjønn, alder, systolisk blodtrykk, serum-totalkolesterolnivå og røyking. Folkehelseinstituttet opplyser på sine nettsider at risikofaktorene for hjerteinfarkt er høyt kolesterolnivå, røyking, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og inaktivitet. Disse faktorene samstemmer med rapporten Global Health Risks fra WHO. Menn er mer utsatt for hjerte- og karsykdom sammenlignet med kvinner og økende alder gir høyere risiko.

Les om trening